Hemofili A er den vanligste typen hemofili og skyldes mangel på koagulasjonsfaktor VIII, eller at denne ikke fungerer slik den skal. Selv om hemofili A vanligvis er nedarvet, er ca. 30 % av tilfellene forårsaket av en spontan mutasjon i genene.

Omtrent 1 av 12 000 personer har hemofili A, som diagnostiseres ved hjelp av en blodprøve og måling av nivået av faktoraktivitet i blodet. Hemofili A diagnostiseres altså basert på blodets faktor VIII-aktivitet.

Graden av hemofili A kan være mild, moderat eller alvorlig, avhengig av i hvor stor grad koagulasjonsfaktoren i blodet er påvirket. Imidlertid har ca. 60 % den alvorlige formen. Personer med hemofili A får forlenget blødning etter skader, kirurgiske inngrep eller ved trekking av tenner. I alvorlige tilfeller kan pasienten blø enten en eller to ganger i uka, og ofte oppstår blødningene spontant, noe som betyr at man blør uten at det finnes en opplagt grunn. Ved blødning i ledd, muskler, hjerne eller andre indre organer kan det utvikles alvorlige komplikasjoner. Ved milde former for hemofili A vet ikke pasienten alltid selv at han har sykdommen, dette oppdages først etter et kirurgisk inngrep eller en alvorlig skade.

^{Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell.}