Multifokal Motorisk Neuropati (MMN)

Hva er MMN?

MMN er en autoimmun inflammatorisk sykdom der immunsystemet angriper nervetrådene i de motoriske nervecellene (motornevroner) som sender signaler til musklene. Når overføringen av nerveimpulser fra nervetrådene til muskelnervene blir forstyrret, fører det til muskelsvakhet som utvikler seg svært gradvis og muskelatrofi (gradvis reduksjon av muskelmasse og muskelstyrke), først og fremst i armer og bein ^(1,2). 

Mange som har denne sykdommen har antistoffer mot fettemnene (glykolipider) på overflaten av nervetrådene, som man antar forårsaker betennelse. Årsaken til at det dannes antistoffer mot glykolipider er uklar. På lang sikt, og dersom sykdommen ikke blir behandlet, kan betennelsen føre til permanent skade på nervetrådene og varig tap av muskelvev ^(1-3). 

Symptomer

Det mest karakteristiske symptomet på MMN er langsomt tiltagende muskelsvakhet som vanligvis begynner i den ene hånden og etter hvert sprer seg til den andre hånden og/eller til leggene og føttene, men noen ganger kan symptomene oppstå i beinene først. Det kan ofte ta flere år før muskelsvakheten merkes i både armer og bein. Det er ikke uvanlig at svakheten er asymmetrisk de første årene, det vil si at den kan være mer uttalt i den ene armen enn i den andre. Med tiden kan det også oppstå små muskelrykninger og muskelatrofi i armer og bein som en følge av permanent skade på nervetrådene ^(1,2). 

Hvem blir rammet?

MMN rammer først og fremst voksne i alderen 20-80 år, med en gjennomsnittsalder på cirka 40 år. Sykdommen er mer vanlig blant menn ⁽¹⁾.

Hvor vanlig er MMN?

MMN er en uvanlig form for kronisk inflammatorisk polynevropati, med en antatt insidens på 0,6-2 personer per 100 000 innbyggere ⁽¹⁾.

Behandling

MMN kan som regel behandles effektivt med immunhemmende legemidler. Behandlingen består av høye doser immunglobulin. Det er viktig at behandlingen påbegynnes før muskelsvakheten blir altfor uttalt, fordi det på et tidlig stadium fortsatt kan være mulig å gjenopprette muskelkraften. Noen dager etter en behandling er det vanlig å merke tydelig økt muskelkraft. For å opprettholde effekten må behandlingen gjentas og pågå over lang tid (vedlikeholdsbehandling). Det er uklart om langvarig behandling kan hindre skader på nervetrådene i de motoriske nervecellene ^(1-3). 

Dersom behandling med immunglobulin ikke lenger gir effekt, vil andre typer immunhemmende behandling bli forsøkt. Kortison og skifte av blodplasma (plasmaferese) har ingen effekt på denne sykdommen, men kan tvert imot forverre symptomene ⁽²⁾. 

Fysioterapi bør tilbys som en del av behandlingen, samt en vurdering av behov for hjelpemidler, som håndstøtte eller gåhjelpemidler.
Målet med behandlingen er innledningsvis å redusere muskelsvakheten, og på lang sikt å beholde oppnådd funksjonsforbedring. Tett oppfølging av nevrolog er nødvendig ⁽¹⁾. 

Referanser:

1. Internetmedicin
   Multifokal motorisk neuropati (MMN) - Internetmedicin
2. Det svenske helsetilsynet
   Multifokal motorisk neuropati - Socialstyrelsen
3. Neuro
   MMN (Multifokal Motorisk Neuropati) | Neuro